Super Mario gir aldri opp - bra for oss!

Timing er som kjent essensielt. De beste komikerne har en unik evne til å komme med det avgjørende poenget rett etter at de har tatt en kunstpause for å øke spenningen. Det er uvisst om det var denne læreboken Mario Draghi – nåværende leder for den europeiske sentralbanken (ESB) – hadde lest da han sommeren 2012 dro til London for å få satt en stopper for eurokrisen. Ikke desto mindre stilte Draghi seg opp og ytret de nå udødelige ordene: «Den europeiske sentralbanken står klar til å gjøre hva som enn må til for å beskytte euroen.» Deretter tok han en kunstpause – og så sa han: «Tro meg, det kommer til å være nok.»

Markedene snudde på en femøring – de hadde lenge tvilt på ESBs vilje til å sikre stabiliteten på obligasjonsmarkedene, og rentenivået i de kriserammede landene var for høyt. Kort tid etter annonserte ESB et program som forklarte hva som ville skje hvis det ble nødvendig, men markedet hadde allerede tatt Draghi på ordet – og sendt rentene kraftig ned.
I ettertid står Draghis tale som et viktig vendepunkt i krisen – og Draghi fikk kallenavnet «Super Mario». Står vi ved nok et vendepunkt?

ESB må levere 2 % inflasjon – og det er veldig vanskelig.

Den aller siste setningen fra Draghis munn på januarmøtet i ESB var: «Vi gir ikke opp.» Enda en oneliner til historiebøkene. På daværende tidspunkt kommenterte Draghi at ESB fortsatt var alt for langt unna målet på 2 % inflasjon. På samme pressekonferanse nærmest lovet han ytterligere lettelser i pengepolitikken – primært av to grunner. Euroen hadde styrket seg, og oljeprisen lå lavere enn da ESB satte opp inflasjonsprognosen sin i desember. Dermed var det enda mer usannsynlig at de ville klare å innfri den allerede optimistiske prognosen.

De to store utfordringene
Når vi ser bort fra de lavere energiprisene som midlertidig trekker ned inflasjonen, kjemper ESB enkelt sagt med to primære utfordringer:

Den første utfordringen er at arbeidsledigheten er for høy, noe som betyr at lønnsveksten har stagnert på et lavt nivå. Noen steder er den faktisk fortsatt fallende. I USA har de hatt mer enn 6 år med vekst og en halvering av arbeidsledigheten, og lærdommen man kan trekke herfra er at det kan bli veldig vanskelig å få opp inflasjonen når arbeidsledigheten har vært høy i lang tid.
Den andre utfordringen skyldes den lange perioden med lav inflasjon. Den truer med å skape en inflasjonsforventning blant husholdninger og bedrifter der lav inflasjon nærmest for alltid risikerer å bli selvoppfyllende. Konklusjonen er klar – ESB kan få problemer med å få inflasjonen tilbake på 2 %.
 
Hittil kan ESB i det minste kunnet påpeke at veksten er solid. Arbeidsledigheten faller, banksystemet låner ut penger igjen, og de voldsomt svake investeringsnivåene har så smått begynt å røre på seg.

Varmer opp til noe stort
Men her slutter den gode historien! Eurosonen har – i motsetning til USA – fått støtte av en svakere valuta, ekspansiv pengepolitikk og lavere oljepris. Sistnevnte uten de samme gjeldsbekymringene som for øyeblikket utfordrer det amerikanske banksystemet. Alle har én ting til felles – de er midlertidige. Akkurat som de midlertidig trekker veksten ned i USA, har de midlertidig presset veksten opp i eurosonen. Når de alle en gang avtar i styrke, er det bare én ting igjen som kan sikre vekst – og det er banksystemet!

ESB varmer opp til noe stort – finansmarkedene avgjør hvor stort det blir
ESB er rett og slett nødt til å gi økonomien en så solid dytt som de overhodet kan. Derfor forberedte de allerede i januar nye lettelser i pengepolitikken. Siden da har de gått i tenkeboksen, og markedet har allerede regnet inn opp til 0,3 % ytterligere rentekutt i de kommende kvartalene. Mange snakker om hva ESB gjør med oppkjøpsprogrammet sitt. Trykker de opp enda flere penger? Vil de kjøpe andre aktiva enn statsobligasjoner?

Vi vet ærlig talt ikke, men vi forventer at ESB kommer med nye lettelser igjen i mars. Spesielt undertegnede var skuffet i desember, og derfor er vi litt forsiktige med å heve forventningene alt for mye. Men hovedbudskapet fra vår side er et annet. I den nåværende situasjonen, der markedene har angrepet bankene på nytt igjen og vi ser de første tegnene til en ny bankkrise, er holdningen vår klokkeklar: ESB kan rett og slett ikke tillate det.

ESB er på optimistenes side
Én ting er at vi har brukt mye tid og ressurser på å gjenopprette et banksystem som kan støtte veksten. Bankene har mer kapital, bedre likviditet og er mer gjennomsiktige.
Men noe helt annet er den nåværende situasjonen – hvis bankene igjen stopper opp, forsvinner alle håp ESB måtte ha om å nå 2 % inflasjon. Dermed er budskapet vårt klart – jo mer markedene stresser bankene, desto mer vil ESB reagere. For øyeblikket rammes bankene hardt av de lave – og negative – rentene. Denne skaden kan reduseres dersom ESB innfører et trappesystem for innskuddsrenten, slik de f.eks. har i Danmark og Japan. Kort sagt blir det satt en grense for de innskuddene i sentralbanken som de kommersielle bankene må betale negative renter på. ESB har tidligere sagt at det ikke kommer. Men jo mer negative rentene blir, desto mer presserende blir det. Helt avgjørende er det imidlertid for oss at dersom finansmarkedene går helt i svart, vil ESB kjøpe selskapsobligasjoner. Også dem som er utstedt av banker.

Krisen er ikke over enda, men ESB er på vår (optimistenes) side. De gjør det som trengs – og gir aldri opp!