Sterke resultater for vekstmarkedsobligasjoner i 2016

«I begynnelsen av september har vi oppnådd en avkastning på 14,78 % hittil i 2016, etter fratrekk av alle forvaltningsomkostninger. Det er absolutt tilfredsstillende både i absolutte forstand, men også i forhold til referanseindeksen», sier Bent Lystbæk, sjefporteføljeforvalter for fondet Danske Invest Nye Markeder Obligasjon, klasse NOK h. Historisk avkastning er likevel ingen garanti for framtidig avkastning, som også kan bli negativ.

Fondet fokuserer på obligasjoner fra vekstmarkeder som er utstedt i såkalt «hard valuta» som euro og dollar. De senere års fallende renter på de sikreste statsobligasjonene fra utviklede markeder som Tyskland og Danmark har forsterket investorenes appetitt på andre aktiva som kan gi høyere forventet avkastning. Her er vekstmarkedsobligasjoner et relevant alternativ og er i dag en obligatorisk del av porteføljene hos mange av de større profesjonelle investorene.

Bent Lystbæk og teamet hans av økonomer har vært porteføljeforvaltere for fondet siden oppstarten i Norge i slutten av oktober 2013. Fram til og med 1. september 2016 har fondet etter omkostninger levert en avkastning på 25,9 %, mot 24,8 % for referanseindeksen.

Det meste av fondets investeringer er i statsobligasjoner fra vekstmarkeder som f.eks. Argentina, Mexico, Tyrkia og Indonesia, men fondet inneholder også selskapsobligasjoner fra vekstmarkeder.

Argentina er største overvekt
Som investor i vekstmarkedsobligasjoner er man reelt med på å finansiere gjelden til stater og selskaper i vekstmarkeder og får i retur løpende renteutbetalinger. Fondets største overvekt i 2016 er argentinske statsobligasjoner, som per i dag utgjør rundt 7 % av porteføljen, sammenlignet med bare omtrent halvparten i referanseindeksen. Den nye argentinske regjeringen, med president Macri i spissen, har gitt Bent Lystbæk tiltro til at en positiv snuoperasjon har startet i landet.

«Det er sterke indikasjoner på at man kan få snudd flere års vanstyre av landets økonomi og skape bærekraftig vekst og et godt investeringsklima», sier Bent Lystbæk.

Dessuten har fondet blant annet overvektet i Brasil og Makedonia og har en liten overvekt i venezuelanske obligasjoner med svært kort varighet.

Velvilje i Venezuela
I kriserammede Venezuela ser Bent Lystbæk en svært stor vilje til å betale investorene.

«Venezuela befinner seg i stor økonomisk krise, men regjeringen vet godt at hvis de misligholder statsobligasjoner eller obligasjoner utstedt av det statseide oljeselskapet, vil det føre landet ut i uoverskuelige problemer», sier Bent Lystbæk.

For eksempel kan mislighold av disse obligasjonene kunne føre til at eksportolje blir beslaglagt og at betaling for olje blir fryst i internasjonale banker. Dette vil ikke være en god løsning for landet, ettersom det er dypt avhengig av løpende oljeinntekter. Regjeringen vil derfor gjøre alt de kan for å avverge en statlig konkurs så lenge valutareservene strekker til for det, mener Bent Lystbæk, som derfor føler seg trygg nok til å ha en overvekt av venezuelanske obligasjoner med kort løpetid.

Risikoen ved obligasjonene
Prisen for den forventede meravkastningen på obligasjoner fra vekstmarkeder er en rekke risikoer, som kan variere fra land til land – og fra obligasjon til obligasjon. Den største risikoen er kredittrisikoen – dvs. at utstederne av obligasjonene ikke er i stand til å overholde betalingsforpliktelsene sine i form av løpende renter og innløsning av obligasjonene ved forfall. Noen land er for eksempel svært sårbare for utviklingen i de globale råvareprisene, mens andre land er preget av stor politisk uforutsigbarhet. Samtidig er disse obligasjonene vanligvis mer sårbare og opplever større tap enn obligasjoner fra utviklede markeder i perioder med uro på finansmarkedene.

Obligasjonene i porteføljen har for tiden en gjennomsnittlig effektiv rente på 5,4 %, etter fratrekk av forvaltningsomkostninger.