Oljemarkedet: Hvordan vil skiferolje påvirke oljeprisen?

I den senere tid har flere oljeanalytikere fremmet syn som tilsier at oljeprisen på lang sikt blir lavere enn tidligere antatt. Dette er begrunnet med tilgang på nye reserver. Spesielt gjelder dette skiferolje i Nord-Amerika.
 
”Tight oil”, som inkluderer skiferolje, vil også få betydning for oljemarkedene fremover. Dessverre er debatten i stor grad blitt preget av tabloid-overskrifter og forvirringen er derfor sannsynligvis ganske stor. Kort fortalt vil skiferolje øke tilbudet av olje noe, men langt ifra på det nivået som avisenes overskrifter tyder på.
 
”Det er betydelig mengde skiferolje og egenskapene til feltene er svært forkjellig fra tradisjonell olje. Det antas at i verden er det 20 trillioner fat-ekvivalenter hydrokarboner på jorda. Vi har brukt 1,1 trillioner, vi har påvist ytterligere 1,2 i kommersielle konvensjonelle reserver og 0,4 i ukonvensjonelle reserver hovedsakelig i oljesand. Vi har tidligere kommunisert at EIA forventet at i jordens levetid ville ca 6 trillioner fat totalt bli utvinnet. Det har lenge vært forventet at skiferolje vil bli utvunnet, men det kommer alltid litt ”brått på” når teknologien endelig er her,” forteller Lars Erik Moen, porteføljeforvalter i Danske Capital.
 
Ved "tight oil" trekkes hydrokarbonene rett ut fra kildebergarten uten at de har migrert. Dette betyr at store plattformer erstattes med mange små enheter – i praksis  – mindre plattformer og mer boring. Kostnadsnivået ved denne formen er i dag rundt 50-70 dollar pr fat. I tillegg kan det koste opp mot 20-30 dollar å frakte oljen til raffineriene syd i landet (dette faktum blir ofte unnlatt nevnt i en del analyser). Ny teknologi vil få kostnadene ned, men foreløpig er det de gunstigste feltene som kommersialiseres. Nye skiferoljefelt vil være betydelig mer komplisert – og kostbare.
 
”Til sammenligning koster oljen noen få dollar pr fat i de store feltene i Saudi-Arabia, ca 15 ved Johan Sverdrup feltet, opp mot 70-80 dollar for dypvannsfelt og 80-100 dollar for oljesand. Poenget er at hydrokarbonene er tilstede, men utvinning krever en høy oljepris. Forskjellen ligger imidlertid ved planleggingsfasen. På Johan Sverdrup tar det for eksempel 5-7 år med fokusert prioritert arbeidsinnsats å starte produksjon, mens det tar noen måneder for å starte skiferoljeproduksjon. Derfor vil produksjonen øke raskt hvis oljeprisen stiger, og tilsvarende kuttes raskt hvis oljeprisen faller. Store pristopper og -bunner kan derfor i større grad unngås. Reservenes størrelse er dermed sterkt avhengig av oljeprisen,” forklarer Lars Erik Moen.
 
Ved produksjon til havs kan oljen greit fraktes på skip til alle deler av verden. Det er imidlertid ikke like lett å flytte oljen til lands. Ved økt produksjon ved Bakken feltet i USA, må oljen fraktes på lastebiler til Texas der raffineriene er. Økning til dagens produksjonsnivå har gått relativt greit både pga ledige rigger (tidligere brukt til skifergass) og kapasiteten på veinettet. Fokuset i aksjemarket har vært på den første faktoren (rigger). Når vi snakket med finansdirektøren til Statoil i forrige uke, var det mest den andre faktoren som de hadde fokus på. Nye rigger kunne de bygge, men veikapasiteten var nær sprengt. Ytterligere økning av produksjon vil derfor være mer utfordrende.
 
”Vi konkluderer med at det ikke er noen grunn til å endre vårt eget oljepris anslag vesentlig. Vi har benyttet 100 dollar pr. fat for fremtidig oljepris i våre analyser en god stund - helt siden oljeprisen var på 35 dollar. Pga. inflasjon har vi vurdert å øke nivået til 110 dollar. Økt tilbudet gjør at vi likevel fortsetter med 100 dollar,” sier Lars Erik Moen.
 
Nye momenter og litt sleivete debatt har gjort at mange blir mer usikker. Dette gjelder både investorer og oljeservice-selskaper. Vi observerer imidlertid at interessen for relativt kostbare dypvannsfelt ikke har falt, til tross for at dette er de mest pris-sensitive reservoarene i dag. Implisitt er dermed ikke usikkerheten til de som arbeider med dette i oljebransjen like stor som andre utenforstående. Usikkerheten er imidlertid fortsatt betydelig, og vi vil få flere svar i årene som kommer. Vi vil imidlertid vært skeptisk med å lytte til de som uttaler seg bombastisk om dette temaet.
 
”Vi har fortsatt en overvekt mot olje og oljeservice, - etter å ha vurdert konsekvensene av skiferolje. Hvis vi endrer oppfatning, vil vi endre sammensetningen i porteføljene og informere kunder og rådgivere,” forteller Lars Erik Moen.