Danske Invest - vi er ikke så bekymret for valget i Hellas

Når grekerne går til urnene 25. januar, vil hele Europa følge med i spenning. Noe av det mange investorer frykter mest, er at det venstreorienterte partiet Syriza får avgjørende innflytelse og ikke ønsker å fortsette den greske spare- og reformkursen som er en forutsetning for fortsatt økonomisk støtte fra EU og IMF.

Dette kan i verste fall ende med gresk exit fra euroen og en potensiell økonomisk kollaps i Hellas, men Danske Invests makrostrateg Jan Holst Hansen er likevel ikke så bekymret for det kommende valget i Hellas og konsekvensene av det, sett fra nordisk investorsynspunkt.

«Hellas er i dag et langt mer isolert tilfelle enn under gjeldskrisen i 2010-2011, og selv om en gresk exit fra euroen kan resultere i store svingninger i aksjemarkedene i en periode, er det vår oppfatning at det grunnleggende ikke vil være noe stort problem, og at de europeiske økonomiene vil være i stand til demme opp for bølgene fra Hellas,» sier Jan Holst Hansen.

Vi er undervektet i greske aksjer
Hellas rangeres i dag som et «emerging market» i investeringsmessig sammenheng og inngår i indeksen MSCI Eastern Europe. Fondet Danske Invest Østeuropa har i dag 6,25 prosent greske aksjer, og det er en undervekt sammenlignet med referanseindeks, der greske aksjer utgjør 6,5 prosent.

«Videre er Danske Invest Østeuropa undervektet i greske finansaksjer, som har vært svært volatile de siste årene og trolig vil bli hardest rammet av en gresk euro-exit,» forteller sjefporteføljeforvalter Ole Gotthardt fra Danske Invest.

I 2010-2011 spredte gjeldskrisen seg ikke bare til mindre økonomier som Irland og Portugal, men også til store økonomier som Italia og Spania. Her føk rentene i været i takt med de greske renteøkningene. I de siste ukene er de greske rentene igjen steget kraftig som følge av de usikre fremtidsutsiktene, men faktisk har de italienske rentene ikke fulgt med opp i den samme perioden, og det viser ganske bra forskjellen på den gangen og i dag.

«Siden da har den såkalte ESM, European Stability Mechanism, blitt opprettet i eurosonen med opp til 500 milliarder euro som kan brukes til å støtte hardt pressede økonomier. Videre har den europeiske sentralbanken lansert et pengepolitisk program som populært sagt sikrer nesten ubegrensede summer til oppkjøp av statsobligasjoner for på den måten å holde hånden under kriserammede, men solvente land som Italia og Spania, slik at de ikke ender opp i den samme situasjonen som i 2011,» forklarer Jan Holst Hansen.

I tillegg er europeiske banker i dag langt mer motstandsdyktige enn de var da. De har større kapital og er mindre sårbare for sjokk.