Valuta skaper hodebry

2017 har vært preget av store valutabevegelser, med ringvirkninger også til finansmarkedene. Amerikanske dollar har vært i fokus, med markant svekkelse mot euro og norske kroner – en utvikling som ble forsterket gjennom sommeren.  
 
”Euroen er i dag nær 12 prosent sterkere mot dollar enn ved årsskiftet, og dette har dermed vært den kraftigste dollarsvekkelsen siden 1986, da en rekke sentralbanker, som del av den såkalte Plaza-avtalen, intervenerte i valutamarkedet for å styrke den tyske og japanske valutaen.  Ser vi på den norske kronen, har vi så langt i år sett en verdiøkning på 7,5% mot dollar,” sier Danske Banks seniorstrateg Christian Lie.
 
Dollarsvekkelsen -  årsaker og effekter
Ifølge Christian Lie er det flere faktorer som har bidratt til en svakere dollar og sterkere euro. Kort forklart har det vært en kombinasjon av reduserte forventninger til Trump-administrasjonens finanspolitiske gjennomslagskraft, samt et bedre vekstmoment og lavere politisk risiko i eurosonen.  Den robuste økonomiske utviklingen i Eurosonen har bidratt til at utenlandske investorer har økt eksponeringen mot aksjer og obligasjoner i regionen, som dermed har understøttet eurokursen og svekket valutaen i de landene pengene kommer fra – som eksempelvis USA. I tillegg har den lave prisveksten i USA dempet forventningene til hvor mye den amerikanske sentralbanken vil heve styringsrenten, samtidig som den europeiske sentralbanken har hintet om en nedtrapping av sine ekstraordinære stimulanser.
 
”De store valutabevegelsene har betydning for de økonomiske utsiktene,” sier Christian Lie og forklarer;  
 
”Dollarsvekkelsen styrker konkurransekraften for amerikanske selskaper og gir en tilsvarende negativ effekt for de europeiske. Amerikanske varer og tjenester blir rimeligere i eksportmarkedene, mens norske og europeiske blir dyrere. Valutabevegelsene kan derfor påvirke amerikansk økonomi positivt, men gi en motvind for norsk og europeisk økonomi. Det må likevel påpekes at europeisk økonomi er mer handelsorientert enn den amerikanske, og at effektene fra valutaendringene nok er mer negative for eurosonen, enn de er positive for USA.”
 
Valuta stor betydning for avkastning
I motsetning til de realøkonomiske konsekvensene kan effekten av valutabevegelser være mer umiddelbare for investorer i finansmarkedene, understreker Christian Lie.
 
”Har du investert i amerikanske aksjer, slår dollarsvekkelsen direkte igjennom på avkastningen målt i egen valuta, og demper gleden over at det amerikanske aksjemarkedet har steget til nye toppnoteringer i 2017.  Den amerikanske aksjeindeksen S&P500 er opp omlag 10 prosent hittil i år, men fordi dollaren er over 7 prosent svakere mot norske kroner i samme periode, blir mye av avkastningen, målt i kroner, spist opp av valutabevegelsen.
 
Investerer man i europeiske aksjer vil avkastningsmulighetene kunne påvirkes negativt av at en sterkere euro demper eksportrelatert inntjening, og vi ser allerede tegn til at analytikerne nedjusterer forventningene til selskapsinntjening i regionen. Omlag 50 prosent av inntjeningen for de børsnoterte selskapene i eurosonen genereres utenfor euroområdet, og euroen har dermed vært en bidragsyter til at fremgangen for europeiske aksjer har bremset opp de siste månedene, ” sier Christian Lie.
 
Danske Bank beholder troen på europeiske aksjer
Danske Bank forventer at dollaren vil svekkes med ytterligere 3 prosent mot euro og 7 prosent mot norske kroner gjennom de neste 12 månedene. Selv om dette isolert sett vil utgjøre en motvindsfaktor for selskapene i eurosonen, beholder strategen sin overordnede tro på europeiske aksjer. Danske Bank har i øyeblikket en overvekt i europeiske og norske aksjer i porteføljene.
 
”Vekstutviklingen i eurosonen er nå den beste siden 2011, drevet av god forbruksvekst, stigende investeringsvilje og sysselsetting, og tror vi dette vil kompensere for ulempene ved en sterkere valuta. Sistnevnte bidrar tross alt også til å redusere kostnadsnivået for bedriftene, og i eurosonen har selskapene omlag 54% av sine kostnader i annen valuta enn euro.
 
En sterkere euro vil samtidig bidra til å redusere den importerte prisveksten, dempe presset på lønningene og dermed understøtte et fortsatt svært lavt rentenivå,” forklarer Christian Lie.

Men han påpeker samtidig, at de europeiske selskapene fremover må levere en inntjeningsvekst som ikke skuffer investorene, særlig fordi prisingen av aksjene nå er på den høye siden.

”Akselerasjonen i den økonomiske aktiviteten og i inntjeningsforventningene er bak oss. For globale aksjer forventer vi derfor en mer moderat kursoppgang på 5-8 prosent de neste 12 månedene,” sier han.