En interessant aktivaklasse i lavrentemiljøet

Obligasjoner fra vekstmarkeder gir en forventet meravkastning i forhold til sikrere statsobligasjoner fra utviklede markeder som Tyskland, USA og Danmark, men obligasjonene byr samtidig på en rekke spesifikke risikoer som man skal være oppmerksom på.

Bent Lystbæk er porteføljeforvalter for fondet Danske Invest Nye Markeder Obligasjon, som investerer i vekstmarkedsobligasjoner i hard valuta. Bent Lystbæk har 30 års erfaring med obligasjonsmarkedet og gir oss her en introduksjon av aktivaklassen og de mulighetene og risikoene som er forbundet med en investering:

Hva er vekstmarkedsobligasjoner?
En fellesbetegnelse for obligasjoner utstedt i vekstmarkedene – de såkalte emerging markets – i blant annet Asia og Latin-Amerika. Som investor i obligasjonene er man reelt sett med på å finansiere gjelden til stater og selskaper i vekstmarkedene og får til gjengjeld løpende renteutbetalinger. Obligasjonene kan både bli utstedt i hard valuta, som f.eks. dollar og euro, og i lokal valuta.

Hvorfor er vekstmarkedsobligasjoner interessante?
De siste årenes lave eller negative rentene på statsobligasjoner fra utviklede markeder har forsterket investorenes appetitt på andre aktiva som kan gi høyere forventet avkastning. Selv om vekstmarkedene totalt sett har en lavere gjeld i forhold til BNP og bedre vekstutsikter enn OECD-landene, har vekstmarkedsobligasjoner i hard valuta i de siste årene vanligvis gitt en gjennomsnittlig rentepremie på over 3 prosentpoeng i forhold til amerikanske statsobligasjoner. Dessuten kan obligasjonene også øke risikospredningen i en portefølje av investeringer og bidra til en høyere forventet risikojustert avkastning.

Hva er risikoen ved obligasjonene?
Prisen for den høyere forventede avkastningen fra vekstmarkedsobligasjoner er en høyere risiko, og denne kan variere fra land til land og fra obligasjon til obligasjon. Noen vekstmarkeder er preget av stor politisk uforutsigbarhet, mens andre land kan være svært sårbare overfor f.eks. utviklingen i de globale råvareprisene. Den økte risikoen betyr at det er større svingninger i avkastningen fra vekstmarkedsobligasjoner enn fra f.eks. amerikanske statsobligasjoner.

Hva er forskjellen på obligasjoner i lokal valuta og hard valuta?
Fra et investorperspektiv er det en betydelig forskjell på om vekstmarkedsobligasjonene utstedes i hard eller lokal valuta.

Ved obligasjoner i hard valuta er valutarisikoen overskuelig og begrenset, ettersom man da får utbetalt i harde valutaer som euro eller dollar, som også relativt enkelt og billig kan valutasikres mot andre valutaer, som f.eks. svenske, danske eller norske kroner. På den annen side påtar investorene seg en kredittrisiko, som er risikoen for at utstederne av obligasjonene ikke vil være i stand til å utbetale de løpende rentene og å innfri obligasjonene ved utløp. For investorer er det derfor helt sentralt med en god risikospredning på tvers av land.

Ved obligasjoner i lokal valuta er det i stor grad meningsløst å snakke om kredittrisiko, fordi et land som har sin egen valuta i prinsippet alltid kan betale gjelden sin i landets egen valuta bare ved å la trykkpressen rulle og utstede flere penger. Til gjengjeld påtar investorene seg en vesentlig valutarisiko, der en fallende lokal valuta kan tære på avkastningen for europeiske investorer og i verste fall gi store tap. Igjen er risikospredning derfor avgjørende.

Profesjonelle investorer har ofte en kombinasjon av begge typer i porteføljene sine. Vekstmarkedsobligasjoner bør likevel alltid bare utgjøre en liten andel av en godt diversifisert portefølje.

Hvorfor reagerte kursene på vekstmarkedsobligasjoner negativt på valgseieren til Donald Trump?
De amerikanske rentene og dollarkursen steg på forventningen om at Donald Trump vil skape vekst og inflasjon, og dette gagner ikke vekstmarkedene. En stor andel av statsgjelden i mange vekstmarkeder er bundet opp i dollar. Når den amerikanske renten stiger, blir det dyrere å oppta ny dollargjeld og refinansiere den gamle, mens en sterkere dollar vil øke gjeldsbelastningen omregnet til lokal valuta.

Dessuten skjeler investorene til Trumps forslag vedrørende internasjonal samhandel, der han gjennom valgkampen har vært talsmann for å reforhandle handelsavtaler og å innføre handelsbarrierer som skal beskytte amerikanske selskaper på hjemmemarkedet og beholde arbeidsplasser i USA på bekostning av vekstmarkeder som f.eks. Mexico og Kina.