Dyrt å ha kontanter i banken

Nordmenn liker åpenbart kontanter. Selv om rentene på bankenes innskuddskonti har falt de siste årene og i dag sjelden ligger nevneverdig over en halv prosent, er nordmenns kontantinnskudd stadig stigende. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske husholdninger mot slutten av 2014 hadde plassert 1026 milliarder på innskuddskonti i norske banker – 489 milliarder mer enn 10 år tidligere. Dette tilsvarer et banksparebeløp på rundt 252 000 kroner per nordmann over 18 år. Og erfaring viser at det er mange private sparere som har langt større kontantbeløp i banken.
 
«Økende innskudd kan blant annet skyldes ønsket om en større økonomisk buffer eller en frykt for framtidige kursfall i finansmarkedene, men begeistringen for kontanter kan på sikt vise seg å bli en dyr fornøyelse», sier Aleksander Dahl, Direktør Wealth Management i Danske Bank.
 
Ifølge Aleksander Dahl er det to grunner til at det på lang sikt er dårlig lønnsomhet i å ha mye penger på bankkontoen.
 
Med innskuddsrenter under en prosent etter skatt, og en prisstigning i området 2,5 % pr. år, spiser inflasjonen opp verdien av sparepengene. Det er faktisk slik at en hundrelapp i banken vil ha en verdi (kjøpekraft) på nitti kroner om fem år ved dagens rentenivå og inflasjon på 2,5 % årlig. Dersom man i tillegg betaler formuesskatt er regnestykket enda dårligere.
 
«Men én ting er at inflasjonen tærer litt på formuen. Dette er kanskje til å leve med for de forsiktige sparerne. Noe annet er at man forsømmer muligheten for å investere pengene i noe som forventes å gi en mer fornuftig avkastning. Dette kan på sikt ramme formuen langt hardere, ettersom den ikke stiger like mye som den potensielt kunne ha gjort. Med en bankrente på f.eks. 0,90 %, skal det bare en beskjeden avkastning til fra en investering i aksjer og obligasjoner før det utgjør en bedre lønnsomhet enn bankinnskudd», sier Aleksander Dahl.
 
Kan gå glipp av pen avkastning
Den framtidige avkastningen man får fra aksjer og obligasjoner er umulig å forutsi, men ifølge Aleksander Dahl, vil et konservativt anslag på lang sikt være en årlig aksjeavkastning på 5,5 % og en årlig obligasjonsavkastning på 2,5 %.
 
Hvis du velger en forsiktig tilnærming med 70 % obligasjoner og 30 % aksjer, kan den forventede årlige avkastningen være 3,4 % i gjennomsnitt – før omkostninger og skatt. Sett over en 10-årsperiode, vil et sparebeløp på f.eks. 500 000 kroner i dette tilfellet ha vokst til 698 514 kroner.
 
«Hvis man derimot velger å la pengene stå på en bankkonto til 0,90 % rente, vil de 500 000 kronene ha vokst til 546 867 kroner i løpet av de 10 årene. Så her vil det altså stå 151 647 kroner mindre på kontoen etter 10 år, før skatter og omkostninger», forteller Dahl.
 
Men ingenting er som kjent gratis, som Aleksander Dahl påpeker. Som investor i aksjer og obligasjoner, løper man en høyere risiko enn når man har kontanter i banken, og dette må man ta med i betraktningen. En investering i aksjer og obligasjoner gir løpende svingninger i formuen, og dersom man forventer å skulle bruke hele eller deler av sparebeløpet i løpet av de neste par årene, er det derfor smart å la disse pengene stå i kontanter – og investere eventuelt overskytende beløp.
 
Aleksander Dahl påpeker imidlertid at mange sparere har en tendens til å tro at de vil få bruk for sparepengene sine før det faktisk viser seg å være tilfelle. Og slik ender de opp med å ha store kontantbeløp stående på bankkontoen i årevis. Andre sparere overvurderer hvor stor kontantbuffer de egentlig har bruk for i hverdagen. Det er blant annet disse gruppene av sparere som med fordel kunne vurdert å investere alle eller en del av sparepengene.
 
Private investorer venter for lenge
Samtidig viser erfaringen at mange private investorer stadig utsetter investeringene fordi de venter på det riktige tidspunktet å investere på. Men det perfekte tidspunktet for en investering oppstår faktisk aldri. Ingen vet når aksjer eller obligasjoner når en topp eller treffer en bunn, og i mellomtiden går sparerne potensielt glipp av god avkastning – noen ganger ikke bare i noen måneder, men i mange år.
 
I stedet bør man som langsiktig investor erkjenne at det er av mindre betydning om aksjekursene akkurat nå ligger et par prosent høyere eller lavere enn i forrige måned eller for et år siden. I det store bildet er det viktig å treffe den riktige investeringsbeslutningen, handle i henhold til den – og holde fast på den!
 
En klassisk fallgruve blant private investorer er nemlig en irrasjonell tro på at man er i stand til å kjøpe på bunn og selge på topp. Dermed ender man ofte med å foreta en lang rekke kjøp og salg av aksjer og obligasjoner i et forsøk på å time markedet, advarer Dahl.
 
Kjøper på topp og selger på bunn
I praksis er det svært vanskelig å forutsi markedsutviklingen på kort sikt. Og hvis man prøver seg på det, er det ikke uvanlig at man i stedet ender opp med å kjøpe på topp, drevet av begeistring for stigende kurser – og selger på bunn, når man blir grepet av frykt i nedgangstider på aksjemarkedet. Dermed ender man opp med å ta del i nedturene i stedet for oppturene, og et enkelt regnestykke illustrerer hvor mye dette kan bety for avkastningen på lang sikt.
 
MSCI-indeksen for norske aksjer har i løpet av de siste 46 årene frem til 2016 gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 10,6 % inkludert utbytter. Hvis man hadde gått glipp av de 10 beste månedene ville man som investor bare ha fått 6,7 % i årlig avkastning i samme perioden.
 
Med rentes rente-effekten innebærer dette at 100 kroner i løpet av 46 år ville ha vokst til 1941 kroner før skatt med en årlig avkastning på 6,7 %, mens det samme beløpet ville ha vokst til hele 10 457 kroner med en årlig avkastning på 10,6 %.
 
Nøkkelen til optimal investering
Alt i alt finnes det altså solide argumenter for å investere sparepengene sine dersom man har en tidshorisont som strekker seg lenger enn tre år inn i framtiden. Aleksander Dahl bemerker i denne forbindelse at de fleste private investorer som hovedregel er best tjent med å holde på investeringene sine i stedet for å kjøpe og selge hele tiden. Dette skaper bare en unødvendig risiko.
 
«Men den endelige strategien og porteføljesammensetningen avhenger av den enkelte investorens investeringsprofil – herunder risikovilje, finansiell situasjon og tidshorisont. Før en eventuell investering, bør man alltid snakke med en investeringsrådgiver», understreker Aleksander Dahl.