Sterk global økonomi – vi har kjøpt flere aksjer

Danske Invests sjefanalytiker Jan Holst Hansen tror på fortsatt global vekst og har vektet opp i europeiske aksjer. I denne bloggen forklarer han hvorfor.

Publisert 01.02.2017


I januar viste de økonomiske nøkkeltallene enda en gang en global økonomi i vekst, og vi opplevde igjen at politikk spilte en viktig rolle i den globale økonomien – både når det gjelder sentralbankene og politikerne. Naturligvis stikker den nye amerikanske presidenten Donald Trump av med mye av oppmerksomheten.

I kjølvannet av Trumps valgseier hersket det stor optimisme på finansmarkedene rundt en rekke varslede tiltak fra den nye presidenten. I januar har vi derimot sett en stigende tendens til bekymring i forhold til Trump, og investorenes optimisme har begynt å avta.

Samlet sett er det likevel vår oppfatning at den globale økonomien vil fortsette å vokse i et robust tempo og at framgangen blant annet vil bli understøttet av vekst i produksjonssektoren. Dette mener vi at spesielt de europeiske aksjemarkedene vil dra nytte av, og derfor har vi økt andelen europeiske aksjer i porteføljeløsningene våre, der vi setter sammen porteføljer på vegne av kundene.

Imidlertid er det vår oppfatning at selskapsobligasjoner i for stor grad har tatt gledene på forskudd. Både i USA og Europa mener vi at renten på selskapsobligasjoner nå har blitt så lav at den ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for obligasjonenes konkursrisiko. Av denne årsaken har vi valgt å vekte oss ned i selskapsobligasjoner, og vi er nå undervektet i begge regionene.

Alt i alt betyr det at vi nå har en betydelig overvekt i aksjer i porteføljene våre i forhold til det forventede langsiktige nivået.

USA: Vil Trump skuffe?
I USA fortsetter tilliten til bedriftene å vise styrke. Der selskapene gjennom 2015 og 2016 reduserte lagerbeholdningene sine, har utviklingen snudd, og dette gjør at selskapenes lageroppbygning igjen kan bidra positivt til veksten. Arbeidsmarkedet er fortsatt sterkt. Arbeidsledigheten har holdt seg på et lavt nivå, og vi forventer at lønningene vil fortsette å stige. Dermed vil det legges et press på den amerikanske sentralbanken, Fed, om å normalisere pengepolitikken fra de nåværende lave rentenivåene.

Siden presidentvalget har finansmarkedene hatt stort fokus på hva Donald Trump ville føre ut i livet – ikke minst når det gjelder skatte- og handelspolitikken. Nå som Trump endelig har tiltrådt som president, har vi fått litt mer klarhet. Blant annet ser en omfattende skattepakke nå mindre realistisk ut. Under valgkampen sa Trump at han blant annet ville finansiere skattelettelser gjennom en hardere beskatning på import og mindre beskatning på eksport. Utsiktene til dette er riktignok ikke gode, og det gir mindre penger til å finansiere en omfattende skattepakke. Dermed har finansmarkedene etter vårt syn potensielt håpet på større skattelettelser enn Trump blir i stand til å levere.

Når det gjelder handelspolitikken, har han allerede levert på løftene sine. Blant annet trakk han USA fra forhandlingene om frihandelsavtalen Trans-Pacific Partnership (TTP) på sin første arbeidsdag i Det hvite hus. Han har også antydet at han vil føre en tøffere linje overfor Mexico, akkurat som han varslet under valgkampen. I forbindelse med den innstrammede handelspolitikken, legger vi vekt på at det trolig fortsatt vil bli de asiatiske landene som blir hardest rammet.

EUROPA: Ekspansiv ESB til tross for stigende inflasjon
I januar så vi i Europa ytterligere tegn på at inflasjonen har begynt å stige. Spesielt den tyske inflasjonen har økt mye i det siste, og det har skapt bekymring for at Den europeiske sentralbanken (ESB) vil begynne å stramme inn pengepolitikken. Vi har tidligere sett sentralbanken sette opp renten på tidspunkter der inflasjonsøkningene var drevet av stigende oljepriser. Vi så dette både i 2008 og i 2011.

Denne gangen er vi derimot overbevist om at ESB vil se forbi oljeprisøkningene. Tidligere denne måneden sa sentralbanksjef Mario Draghi nemlig på en pressekonferanse at de skal legge mindre vekt på virkningene av for eksempel valuta og olje og i større grad fokusere på kjerneinflasjonen, hvis vi skal forstå bankens pengepolitikk. Derfor forventer vi at ESB vil opprettholde den ekspansive pengepolitikken enda en stund.

Januar bød også på en rekke andre positive nøkkeltall som reflekterer en økonomi som fortsatt vokser. Akkurat som i USA er det også i Europa spesielt styrken til produksjonssektoren som er den viktigste drivkraften.

KINA: Boligprisene og veksten stabiliserer seg
Kina nyter også godt av en sterkere produksjonssektor, i likhet med USA og Europa. Den kinesiske regjeringen har nå fått bukt med prisveksten, som i løpet av 2016 førte til overopphetede boligmarkeder i de større byene og generelt en økt finansiell risiko. Regjeringen grep blant annet inn ved å gjøre det vanskeligere å låne og spekulere i boligmarkedet. Disse tiltakene har nå ført til fallende boligprisinflasjon, og i januar viste inflasjonstall for desember at økningen i boligprisene er nær null. Dette må sees i lys av prisøkningene på 20-30 % tidlig på høsten 2016.

I januar fikk vi også se at investeringer i eiendomsmarkedet lå på fornuftige nivåer, men vi mener at inngrepet i boligmarkedet også vil ramme byggebransjen og føre til fallende byggeaktivitet i 2017. Likevel forventer vi en flat utvikling i Kinas samlede økonomiske vekst, som i dag ligger på rundt 7 %, fordi den negative effekten fra nedkjølingen i boligmarkedet vil bli oppveid av den positive effekten av den sterke produksjonssektoren.