Var dette årets største kjøpssignal for aksjer?

Markedene er bekymret. For Kina. For vekstmarkedene generelt. For effektene av lave råvarepriser. For at tap i amerikanske og europeiske banker svekker evnen de har til å låne ut penger til resten av økonomien. For lav inflasjon. Bekymringene er mange. Listen er lang. Kan ett nøkkeltall fjerne alle disse bekymringene? Vårt svar er ... nesten!

Nøkkeltallet vi henviser til er den amerikanske ISM-indeksen for industrisektoren. Hver måned stiller Institute for Supply Managers i USA en rekke enkle spørsmål til selskaper i industrisektoren. Vokser ordreboken deres? Øker dere produksjonen? Ansetter dere flere? Resultatene sammenfattes i ett eneste tall – og er dette tallet over 50, indikerer det en generell framgang innenfor sektoren. Hvis tallet ligger under 50, indikerer det tilbakegang. Stiger tallet, stiger veksten. Faller tallet, faller veksten.

Denne øvelsen har ISM gjort hver eneste måned siden 1948, og dette tallet er opphavet til et vell av lignende undersøkelser rundt om i resten av verden. I USA slippes tallet første arbeidsdag i måneden. Dette betyr at vi nettopp har mottatt observasjonen for februar – og aksjene tok det veldig godt imot, noe som kanskje kan virke litt rart – ettersom indeksen fortsatt ligger under 50. Som den har gjort siden oktober. Men i februar steg den – og mer enn forventet. Og av de riktige grunnene. Ordrebøkene vokser. Det samme gjør produksjonen. Og lagerbeholdningen ser ut til å være på vei mot lavere og bedre nivåer. Rentene steg. Aksjene steg. Dollaren steg.

Ett nøkkeltall over dem alle
Men hvorfor er ISM så viktig akkurat nå? Mange – inkludert undertegnede – vil selvsagt påpeke at tjenestesektoren er den klart viktigste sektoren i den amerikanske økonomien. Under 10 % av amerikanerne er ansatt i industrien, og sektoren står for 15 % av den samlede årlige verdiskapningen i USA. Og nøkkeltallet sier jo egentlig ikke spesielt mye om framtiden heller – bare noe om hvordan det gikk i går.

Ikke desto mindre spiller ISM en avgjørende rolle av to hovedgrunner:

For det første er USA fortsatt verdens desidert største økonomi, og industrisektoren i landet er svært global. Dermed er ISM det tidligste og mest pålitelige målepunktet for helsetilstanden til både amerikansk og global økonomi. Eller sagt på en annen måte: Siden 1948 har den gjennomsnittlige månedlige avkastningen på amerikanske aksjer vært 0,7 % (eks. utbytte og tilbakekjøp), tilsvarende de berømte 8+ % i gjennomsnitt per år. Men i måneder med fallende ISM, har den gjennomsnittlige avkastningen ligget nær null, mens den er på 1,3 % i snitt når ISM øker. Det er mange måter å dele inn disse fasene i økonomien på, og vi skynder oss å innrømme at ISM ikke er en perfekt indikator. I stedet bruker vi de historiske tallene til å understreke følgende punkt: Økende vekst (stigende ISM uansett fra hvilket nivå) er positivt for risikable aktiva og vice versa.

Utfordringen er selvsagt å forutsi hvilken vei ISM skal. Det er nettopp dette vi jobber med på daglig basis. Og akkurat nå er det mer relevant enn på lenge, fordi den globale industrisektoren har det tøft – så tøft at mange i de siste par månedene har pekt på disse dataene og sagt at vi allerede befinner oss i en resesjon. Finansmarkedene har i noen grad tatt elendigheten på forskudd og regnet inn en viss sannsynlighet for lav vekst eller resesjon. Med andre ord – prisingen av f.eks. aksjer har falt. Nå ser det plutselig ut til at frykten er mindre berettiget, for det tegner seg i stedet et bilde av et vendepunkt. Vel, veksten er lav, men i det minste ser den ut til å ha bunnet ut. Og kanskje øker den til og med. Dermed forsvinner noe av resesjonssannsynligheten igjen, og dermed vil prisingen kunne endre seg.

De negative effektene vil ikke vare evig
For det andre spiller industrisektoren en mye større rolle for de selskapene vi investerer i. Hvis vi f.eks. ser på det amerikanske aksjemarkedet, står industribedriftene for over 50 % av inntjeningen og skiller seg derfor kraftig ut fra den generelle økonomien.

Industrien har blitt rammet både av sterkere valuta, følgeeffekter av de lave oljeprisene på f.eks. investeringer og svak etterspørsel fra Kina og andre vekstmarkeder. Vi har påpekt at alle disse tingene ikke kan vare evig. På ett tidspunkt vil selskapene tilpasse seg f.eks. en sterkere valuta – og når dette skjer, begynner de å se lysere på framtiden og finne nye forretningsmuligheter andre steder. Dermed er en bedre ISM et tegn på at man kan finne tilbake til inntjeningsvekst, og da ser framtiden plutselig litt lysere ut.

Vi er ikke utenfor fare ennå. Spesielt står politisk risiko høyt på agendaen, med en kommende EU-folkeavstemning i Storbritannia, flyktningkrisen i Europa og situasjonen i Midtøsten. Vi sier ikke at ISM vil stige i en rett linje framover. Ikke aksjer heller. Men – og dette sies uten å bagatellisere noen av de store politiske hendelsene – det vil alltid finnes slike utfordringer. Tenk på den kalde krigen. Tenk på Nord-Korea. Tenk på hvor lenge Midtøsten har stått i brann. Til syvende og sist blir verden vant til slike utfordringer, og da er det nøkkeltallene som teller. Og ISM er en av de aller viktigste av disse.

Vi holder på aksjene
Vi ser ganske enkelt på det: Finansmarkedene har overreagert i årets første måneder. Dermed er prisingen skjev. Dessuten vil banksystemet og boligmarkedet støtte opp under veksten i USA. Og etter hvert som vi får mer klarhet rundt tapene fra energisektoren, selskapene blir vant til en sterkere dollar og det verste sjokket fra Kina legger seg, vender inntjeningsveksten tilbake.

Legg sammen de to tingene – en mer attraktiv prising og en utsikt til moderat vekst i inntjeningen – så har vi et positivt scenario for globale aksjer.

2016 er et vanskelig investeringsår av en rekke grunner, men hvis vi får rett, ligger det verste nå endelig bak oss. Det er denne historien vi forteller. Og det er denne historien ISM begynner å bekrefte. Derfor holder vi på de aksjene vi kjøpte da vi vektet oss opp i aksjer ved begynnelsen av året. Forventningen vi har om en ytterligere forbedring i industrien i USA kan blant annet gjøre det interessant å vurdere økt vekting av sykliske amerikanske aksjer.