Skal oljeprisen ned i 10 dollar?

Av Bo Bejstrup Christensen, sjefanalytiker i Danske Invest

Jeg vet det godt – dette er en provoserende overskrift. Men tenk over følgende. Oljeprisen lå på over 100 dollar per fat for mindre enn 18 måneder siden. Og i 2008  ropte noen svært begavede mennesker om en oljepris på 200 dollar per fat i overskuelig framtid. Noen mente til og med at vi snart nærmest ville gå tom for det sorte gullet . I stedet kan et fat i disse dager knapt selges for 40 dollar.

Sett fra dette perspektivet, høres 10 dollar fortsatt like  utrolig ut? Dette er det første jeg vil at du skal tenke over. Hvis du leser videre, vil du finne ut hvorfor vi mener at en oljepris på 20 dollar er et realistisk scenario i løpet av relativt kort tid. Du vil også finne ut hva vi mener at dette får å bety for investeringene dine.

Den amerikanske oljeindustrien styrer – OPEC er spilt ut over sidelinjen
Det er skrevet side opp og side ned om den amerikanske skiferindustrien. Først var det gass, så ble det olje. Den amerikanske oljeproduksjonen ligger nå på ca. 9 millioner fat per dag, og dermed kan USA spise kirsebær med Saudi-Arabia og Russland.

Skeptikerne mente i begynnelsen at kostnadene i skiferindustrien var såpass høye at en lav oljepris raskt ville sette amerikanerne ut av spill.
Men i stedet har den amerikanske oljeindustrien overrasket de fleste med eksepsjonelt raske og dramatiske kostnadskutt, og ett år etter at oljeprisen begynte å kollapse, er produksjonen bare redusert med rundt 5 % fra toppen. Dette er et tegn på dramatisk effektivitet. Dersom prisen faller videre, vil selvsagt den amerikanske produksjonen komme under press, men hovedpoenget er at USAs skiferindustri har blitt den globale svingprodusenten. For i motsetning til konvensjonelle produsenter kan amerikanerne raskt øke eller redusere produksjonen i takt med prisendringene.

Dette betyr at hvis oljeprisen skulle stige kraftig på kort sikt, vil amerikanerne raskt skru opp produksjonen, og dermed blir prisen presset igjen. Det betyr at det etter vårt syn er et tak på hvor mye oljeproduksjonen kan stige. Dermed reduseres OPEC til en pristaker – og enkelt sagt må de maksimere omsetningen sin ved å maksimere produksjonen. Dette argumentet blir bare forsterket av at flere av OPEC-landene er avhengige av oljeinntektene for å holde seg i gang.

Det er grenser for lagringsplassen
Per i dag er de fleste enige om at det er overproduksjon. Den konvensjonelle historien høres ut omtrent som dette: Det trengs en periode med lav oljepris for å senke tilbudsveksten og styrke etterspørselen. Om et par år treffer de to hverandre igjen – og pang! Oljeprisen stiger.

Men gitt den ovennevnte dynamikken med USA i førersetet og med OPEC  uten kontroll over prisutviklingen, er det på kort sikt en risiko for at det produseres for mye olje, og det er grenser for hvor lenge det finnes lagringsplass for denne overproduksjonen. I det siste  har det f.eks. tatt i bruk tankskip for å lagre oljen og selge den til senere forbruk. Men på et tidspunkt går man tom for lagringsplass, og da kommer oljen på markedet. Resultatet er ytterligere press på oljeprisen på kort sikt.

Hva hvis oljen blir overflødig?
Men den virkelig morsomme historien starter her. Følgende sitat tilskrives vanligvis en tidligere oljeminister i Saudi-Arabia: «Steinalderen sluttet ikke fordi vi gikk tom for steiner, og oljealderen vil ta slutt lenge før vi går tom for olje.»

I 2014 installerte California solenergikapasitet som tilsvarte den totale mengden som ble installert i hele USA fram til og med 2011. I 2015 har Kina installert solenergikapasitet som tilsvarer Frankrikes totalkapasitet. Solenergi er en teknologi der omkostningene har falt med over 10 % per år. Fortsetter dette i bare fem år til, er solenergi konkurransedyktig med f.eks. naturgass på de aller fleste markedene – og kort tid senere kan ingenting konkurrere med solenergi. Kombinert med utbredelsen av f.eks. finansiering av solcellepaneler til boliger, er totalkostnaden kraftig på vei ned. Så trenger vi bare et strømnett og en batteriteknologi som fungerer godt, og vips så drives verden av grønn elektrisitet. Når vi også tar i betraktning den raske utviklingen av elbiler og hybridbiler, bildeling og biler som kan kjøre selv, kan vi tegne et bilde av en oljeetterspørsel som veldig snart vil slutte å stige.

Og her blir dynamikken enda mer interessant. For 30 år siden hørtes solhistorien langt mer utopisk ut, og et land som Saudi-Arabia kunne betrakte oljen de hadde i sandkassen som et aktivum med varig verdi. Men hva skjer hvis oljen er overflødig om bare 10 år?
Plutselig ser det fornuftig ut å pumpe opp enda mer olje nå i dag, mens den fortsatt har verdi. Resultatet? Enda mer press på oljeprisen.

Stopp – tilbake til den virkelige verden
Ok, vi tar et skritt tilbake. Vi forutser ikke elbilenes dominans i morgen eller en solcelledrevet verden i overmorgen. Vi ønsker bare å utfordre konvensjonell tankegang. Men når dette er sagt, mener vi bestemt at utsikten for oljeprisen er dyster, og  vi forventer atl den skal lenger ned når vi ser inn i framtiden.

Hvorfor er dette viktig for investeringene dine? 2015 har bevist at en lavere oljepris er gode nyheter for store deler av den globale økonomien – spesielt i eurosonen og Japan, men også i USA, som fortsatt er nettoimportør. Men oljeprisen rammer asymmetrisk, noe som betyr at servicenæringen og privatforbruket vil  ha fordel av fallende oljepriser, mens inntjeningen til energibransjen og selskaper som lever av å levere produksjonsutstyr til energiselskapene rammes hardt. Og nettopp disse selskapene er svært viktige på aksje- og selskapsobligasjonsmarkedet. Spesielt i USA, der nedgangen i oljeprisen har skapt betydelige utfordringer for investorene i 2015. Og hvis den skal enda mer ned i 2016, er det grobunn for virkelig dårlige nyheter, ettersom vi vil se ytterligere fall i inntjeningen, og konkursene vil for alvor begynne å ramme.

Derfor kan vi havne i den paradoksale situasjonen at tross pen vekst i USA, Japan og eurosonen, kan aksjemarkedene få problemer.

Hva gjør vi så? Til tross for positive forventninger til den globale økonomien i 2016, har vi for øyeblikket bare en begrenset overvekt av aksjer. I tillegg prøver vi å eksponere oss mot de aktiva som  vil ha fordel  av en lavere oljepris,  blant annet aksjer i eurosonen, samt selskapsobligasjoner i samme region, der energisektoren tar opp mindre plass enn i USA.

Skepsisen vi har til oljeprisen (og Kina) gjør at vi fortsatt maner til forsiktighet omkring investeringer i vekstmarkedene. Til slutt er vi også skeptiske til amerikanske selskapsobligasjoner, der energisektoren tar opp stor plass. Framfor alt ønsker vi å inspirere deg til å tenke over hvor mye risiko du tar i porteføljen din. Og overvei den potensielle meravkastningen du oppnår hvis oljeprisen ikke faller opp mot risikoen du løper hvis oljeprisen ender opp med å falle kraftig. Vi har en klar holdning – vi mener at det ikke er verdt risikoen!