Sjefanalytikerens 6 svar om Kina

1. Når forventer du at den kinesiske økonomien blir verdens største og mest betydningsfulle? 
Det høres ut som et enkelt spørsmål, men det er flere forskjellige svar. Hvis vi måler størrelsen på økonomien etter kjøpekraftjustert bruttonasjonalprodukt (BNP), er Kina faktisk allerede verdens største økonomi. Dette skyldes et generelt lavere prisnivå i Kina enn i USA. Sagt på en annen måte – hvis du står med én amerikansk dollar i hånden, er du rikere i Kina enn du er i USA.  

Hvis vi derimot måler størrelsen på økonomien etter BNP i dagens valutakurser, er Kina fortsatt langt bak USA. USAs BNP lå i fjor på rundt 18 000 milliarder dollar, mens kinesisk BNP lå på rundt 11 000 milliarder dollar. Eurosonen som helhet lå til sammenligning på nesten 12 000 milliarder dollar.

Hvis vi ser med utenlandske investorøyne på Kina, er dette tallet det mest relevante, fordi det sier noe om størrelsen på og verdien av det kinesiske markedet og kjøpekraften i forhold til produktene våre. Og selv om vi forventer at realveksten i Kina vil fortsette rundt 3-5 prosent i løpet av det neste tiåret, forventer vi samtidig at valutaen vil svekke seg mot amerikanske dollar, og da vil veksten målt i amerikanske dollar bli betydelig lavere. Det vil derfor gå minst et tiår før Kina er større enn USA målt på denne måten – og kanskje enda lenger.

Det endrer likevel ikke at Kina på noen måter allerede er den viktigste økonomien. Ikke bare er Kina verdens største marked for flere råvarer, noe som gjør Kina til målestokken for en rekke andre råvareavhengige økonomier, men Kina er samtidig også det største vekstmarkedet for en rekke produkter – bare tenk på Apples inntog i Kina de siste par årene.

Den delen av Kinas finansmarkedet som vi som investorer kan få andel i er fortsatt relativt begrenset på grunn av restriksjoner på kapitalbevegelsen. Dermed utgjør USA i overkant av 50 prosent av MSCIs globale aksjeindeks, mens Kina bare utgjør knapt 2,5 prosent via Kina-aksjer som er børsnotert i Hongkong. Derfor vil det fortsatt være USA som setter tonen globalt på finansmarkedene i lang tid framover.
 
2. Hva er de viktigste drivkreftene i Kinas økonomi? 
Historisk har investeringsaktiviteten og spesielt byggeaktiviteten vært den absolutt viktigste drivkraften. Selv om boligbyggingen bare utgjør omtrent 10 prosent av totaløkonomien, skaper sektoren ringer i vannet. Med et nytt boligkvartal følger veier, undergrunnsbane, sosial infrastruktur, biler osv., og dermed anslår forskere at eiendomssektoren står for mellom 25 og 30 prosent av den totale årlige verdiskapningen i Kina. I tillegg kommer selvfølgelig eksportsektoren, som siden Kinas inntreden i Verdens handelsorganisasjon, WTO, har gjort landet til verdens største industrinasjon. Framover må Kina imidlertid se seg om etter nye drivkrefter.

Delvis mener vi at boligbyggingen har nådd toppen, i takt med at Kinas demografi endrer seg mot en aldrende befolkningen. Selv om urbaniseringen fortsetter, vil det totale antallet personer som flytter til byene falle i takt med nedgangen i antall unge.

Delvis har Kinas konkurranseevne i de siste årene stadig blitt forverret, siden lønningene stiger noe mer enn i resten av verden. Kombinert med relativt svak vekst på Kinas viktigste eksportmarkeder, vil også eksportsektoren bidra med mindre vekst framover.
Kina ønsker selv å gjøre økonomien mer avhengig av serviceytelser, og derfor er servicesektoren det helt store fokusområdet nå og i årene som kommer. 

3. Hvor ligger de største utfordringene og risikoene i den kinesiske økonomien?Boligmarkedet og gjelden er definitivt de største utfordringene. Vi anslår derfor at boligbyggingen har nådd toppen – delvis på grunn av demografien, delvis fordi det er bygget alt for mye i de mindre byene, slik at en lengre periode med avtakende boligbygging er nødvendig. Det vil si at Kinas store vekstmotor går fra framgang til tilbakegang.

I tillegg kommer den svært høye gjeldsveksten siden krisen i 2008. Det avspeiler særlig at Kina har finansiert store infrastrukturinvesteringer gjennom banksektoren og – nå i senere tid – gjennom nye og ugjennomsiktige finansielle virksomheter på grensen av det tradisjonelle bankvesenet. Den samlede gjelden til den ikke-finansielle sektoren utenfor den tradisjonelle statsgjelden har økt med nesten 100 prosent av BNP siden 2008, og utlånsveksten ligger trolig fortsatt på 20 prosent eller mer. Dette er altfor høyt for en økonomi som kanskje kan vokse 5-8 prosent per år i nominelle termer.

Vi understreker at Kina ikke står overfor en økonomisk kollaps på kort sikt, men myndighetene er rett og slett nødt til å håndtere den høye utlånsveksten og få kontroll over strukturene i finanssystemet. Det er en vanskelig oppgave som delvis vil skape lavere vekst og delvis vil skape en risiko for finansiell ustabilitet hvis ikke myndighetene fullt ut forstår de komplekse finansielle sammenhengene.
 
4. Hvordan ser du for øyeblikket på Kina med investorøyne?Vi forventer fallende økonomisk vekst i Kina i andre halvdel av 2016, i takt med at utlånsveksten faller og boligmarkedet svekkes. Dette betyr at vi har et skeptisk syn på aktiva som tradisjonelt er avhengige av Kina – herunder f.eks. aksjer i vekstmarkedene (emerging markets) og utvalgte råvarer.

I tillegg vil vi mane til forsiktighet når det gjelder direkte investeringer i f.eks. kinesiske aksjer. 30 prosent av markedet utgjøres i dag av banker og finansselskaper som i hovedsak er statens forlengede arm. Det er viktig å påpeke at Kinas aksjemarked – og framfor alt den delen av markedet som er tilgjengelig for internasjonale investorer – er i rask endring for tiden. IT-aksjer utgjør nå 30 prosent av den kinesiske MSCI-indeksen, noe som gjør markedet mer interessant.
 
5. Hva skal til for at Kina igjen blir attraktivt for investorer?Vi understreker at det er mange spennende investeringsmuligheter i Kina – man må bare se seg godt for. Generelt vil vi likevel gjerne ha utlånsveksten ned på mer holdbare nivåer i løpet av de neste 6-12 månedene, samt se den forventede nedgangen på boligmarkedet. I så fall vil vi bli mindre bekymret for et ytterligere fall i veksten. Gitt en relativt interessant prising vil dette få oss til å se mer positivt på å investere både i Kina og andre markeder som er nært knyttet til utviklingen i Kina.
 
6. Hvor ser du de mest interessante mulighetene som investor i Kina framover?Først må vi huske at det enkelt sagt er snakk om to kinesiske markeder. Et i Hongkong og et i fastlands-Kina. Sistnevnte har først de siste par årene begynt å åpnes opp litt, etter at det i mange år har vært utilgjengelig for utenlandske investorer. På lang sikt vil en større andel av det kinesiske aksje- og obligasjonsmarkedet imidlertid bli tilgjengelig og skape nye muligheter. Rentene er fortsatt noe høyere i Kina enn i resten av verden, så obligasjonsmarkedet kan bli interessant, og på aksjefronten mener vi at teknologisektoren inneholder mange spennende muligheter. Vi understreker imidlertid at de kinesiske markedene på mange måter fortsatt minner mer om kasinoer under kraftig påvirkning fra staten enn seriøse investeringsmuligheter. Man bør som investor derfor trå varsomt når det gjelder direkteinvesteringer i kinesiske aktiva.