Mindre medvind for globale aksjer

Våren har kommet på mer enn én måte: De mørke dagene i januar – med frykt for kinesisk kollaps, amerikansk resesjon og europeisk bankkrise – ser ut til å ha forsvunnet, og optimismen har vendt tilbake. Årsakene er tydelige: Veksten i Kina og USA har økt, den amerikanske sentralbanken har gjort det klart at de ikke har hastverk med å heve renten, og ESB har levert enda en kraftig lettelse i pengepolitikken.

Resultatene er like tydelige: Aksjekursene og råvareprisene har steget, rentene har falt, og spesielt de hardest rammede landene i vekstmarkedene har kommet sterkt tilbake. Dessverre har vi ikke tro på at dette vil vedvare, og vi forventer mindre medvind og mer usikkerhet i de kommende månedene. Derfor har vi besluttet å redusere aksjeandelen i våre allokeringsporteføljer fra overvekt til nøytralvekt. Denne gangen selger vi først og fremst aksjer i vekstmarkedene, og i denne bloggen forklarer vi hvorfor.

Gode nyheter fra USA
Veksten i USA har økt, symbolisert ved blant annet stigende bedriftstillit. Vi mener at denne nå ligger rundt 1,5-2 % og vil øke til rundt 2,5 %, blant annet etter hvert som den negative effekten fra den tidligere styrkingen av valutaen avtar. Samtidig fortsetter boligmarkedet å bedre seg, og selv om banksystemet utvilsomt sliter med tap på olje- og gassrelaterte utlån, støtter bankene fortsatt spesielt husholdningene med tilgang til forbruks- og boliglån. Derfor forventer vi at det vil skapes rundt 150 000 arbeidsplasser per måned, at det blir lavere arbeidsledighet og at lønningene stiger, til fordel for privatforbruket.

Fortsatt stabil vekst i eurosonen
Det virker nå klart at veksten i eurosonen nådde en topp i løpet av sommeren 2015 og har falt moderat siden da. Dette er ikke overraskende, siden regionen ikke lenger får støtte fra fallende oljepriser og en kontinuerlig svekket valuta. Men veksten er svært stabil og noe høyere enn det langsiktige potensialet, siden bankene fortsatt letter tilgangen på lån og dermed støtter opp om forbruk og investeringer. Og siden ESB fortsatt viser en urokkelig vilje til å stimulere nettopp bankenes utlån og fører en veldig ekspansiv pengepolitikk i form av lave renter og obligasjonskjøp, forventer vi at veksten vil fortsette på et nivå rundt 1,5-2 %.

Men nå – motvind fra Kina
Det nye er imidlertid – dessverre – at vi forventer lavere vekst i Kina. Boligsalget har økt med 35 % på bare fire måneder, og takten på boligprisøkningene har på nasjonalt plan akselerert til over 10 % på årsbasis, mens enkelte byer nærmer seg 50 %. Drivkraften er en reduksjon i kravet til egenkapital på boliglån – fra 30 til 20 % for førstegangskjøpere på bare tre måneder. Dette er selvsagt midlertidig. Ved å oppmuntre noen boligkjøpere til å kjøpe i dag, mangler vi dem i morgen. Kombinert med en målrettet innsats for å dempe aktiviteten i de mest bobleaktige segmentene, forventer vi nå at boligsalget vil falle senere i år. Dette bør dempe den medvinden som boligbyggingen har fått.

Og selv om myndighetene fortsatt vil stimulere økonomien gjennom f.eks. infrastrukturinvesteringer, kan de rett og slett ikke fortsette å øke disse investeringene til evig tid. Derfor mener vi at den siste lettelseskampanjen har økt det totale offentlige underskuddet til over 10 % av BNP, finansiert gjennom nye og ugjennomsiktige kanaler. Den totale nasjonale gjeldsveksten har steget til over 20 % – og det er rett og slett ikke bærekraftig. Derfor forventer vi nå avtagende vekst i Kina, selv om vi nok en gang understreker at Kina ikke er på vei mot en kollaps, siden myndighetene har full kontroll over banksystemet.

Vi er nå nøytrale til aksjer
Den overordnede historien er derfor slik: Globale aksjer har siden de store kursfallene på begynnelsen av året hatt medvind fra økende amerikansk og kinesisk vekst, stigende råvarepriser og færre bekymringer for en tilstrammet amerikansk pengepolitikk.

Hvis vi kikker inn i framtiden, ser vi nå en mild motvind fra Kina – i form av lavere vekst – mens veksten i USA vil være sterk nok til å redusere arbeidsledigheten ytterligere. Dermed vil den amerikanske sentralbanken ta på seg arbeidsklærne og heve renten. Vi ser derfor færre positive drivkrefter for risikable aktiva, og derfor ønsker vi ikke å ha flere aksjer enn normalt. Dette betyr kort sagt at vi ikke lenger har flere aksjer i de balanserte porteføljene våre enn vi forventer å ha på lang sikt.

Vi forventer at cocktailen vi har beskrevet ovenfor vil skape en mild motvind for aksjer i vekstmarkedene, mens den politiske risikoen i Europa – i form av blant annet EU-avstemningen i Storbritannia – har forverret forholdet mellom avkastning og risiko i denne regionen. Vi har derfor redusert aksjeandelen vår for å oppnå nøytral aksjevekt.