Kina dikterer retningen for nye markeder

"Hvis Kinas BNP tall er her", sier sjefsanalytiker for Danske Invest Bo Bejstrup Christensen og løfter hånden opp i øyehøyde, "så er de andre landene i nye markeder her." Han senker armen til under hoften.

Bo Bejstrup Christensen er ikke i tvil om Kinas betydning for utvikling på nye markeder.  Kina er nemlig fremdeles så mye større enn de andre landene i nye markeder at det på flere områder gir mening å sidestille Kina med utviklingen i nye markeder. Økonomisk sett er Kina nemlig fremdeles større enn samtlige andre land i nye markeder til sammen.

"Det er selvfølgelig mye mer i nye markeder enn Kina. Men fordi Kina er så stor i forhold til de andre landene, mener vi at investorpsykologien fungerer slik at hvis det går bra med Kina, går det bra med de andre landene i nye markeder også", forteller Bo Bejstrup Christensen. Han utdyper at det selvfølgelig er noen land i nye markeder som vil nyte en mer direkte fordel av en varig fremgang i Kina enn andre.

Og det går bedre i Kina, vurderer Bo Bejstrup Christensen.

”Vi har denne våren argumentert for at bunnen var nådd, og at tilliten til næringslivet igjen ville stige som tegn på økt økonomisk vekst – selv om vi ikke regner med at veksten stiger til 8 prosent, som det var tidligere. Tallene for tilliten til næringslivet viste i slutten av kvartalet at det går i riktig retning for Kina”, forteller Bo Bejstrup Christensen.

Dermed viser utsiktene at kinesisk økonomi vil bryte den negative nyhetsstrømmen som har rammet markedene de siste 12-18 månedene, da veksten i økonomien har fortsatt å falle – og tilliten til næringslivet er blitt svekket ytterligere. I tillegg til denne langvarige avmatningen forventer Bo Bejstrup Christensen nå at den kinesiske veksten fremover vil stabilisere seg på omkring 6-6,5 prosent i året.

I tillegg til den positive utsikten til stabil vekst i den kinesiske økonomien peker Bo Bejstrup Christensen på en rekke andre land i nye markeder som har skilt seg ut i det siste.  Han nevner India som et svært godt eksempel. Her er pengepolitikken blitt strammet inn, og landets underskudd på betalingsbalansen faller. Samtidig har den nyvalgte regjeringslederen Narendra Modi gjort et historisk godt valg, og det er høye forventninger til at han kan innføre reformer og ny vekst i India.

Et annet land i en positiv utvikling er Tyrkia, der myndighetene også har strammet inn pengepolitikken og fokusert på å få ned den uholdbart høye utlånsveksten. Det betyr at underskuddet på betalingsbalansen faller selv om Tyrkia fremdeles må være påpasselig med ikke å slakke av på pengepolitikken igjen for tidlig.  Både Tyrkia og India er eksempler på land i nye markeder som har tatt vanskelige beslutninger om enkelte forhold, som gir lavere vekst på kort sikt, men til gjengjeld har man tatt fatt i ubalanser som over tid kan vokse seg mer problematiske.
Et sted hvor det fremdeles er plass for forbedringer, er Latin-Amerika.

"I Brasil har vi ikke sett tegn til bedring på betalingsbalansen, men pengepolitikken er strammet inn, selv om det skal nok må flere runder til . Det kan bety at det ennå ikke er rom for at brasiliansk vekst kommer til å øke foreløpig", sier Bo Bejstrup Christensen.