Har kineserne gått fra vettet?

Mediene er fulle av historier om Kina: Veksten ser ut til å fortsette å falle. Aksjemarkedet kollapser. Og nylig har kineserne valgt å endre måten de styrer sin valutaen  på.

Forvirringen er total. Mistroen til lederne i Kina og evnen de har til å styre økonomien og de kinesiske finansmarkedene har nådd nye høyder.

I forrige uke var overskriften på forsiden av The Economist «The Great Fall of China», mens blant annet Financial Times har skrevet at troverdigheten til de kinesiske lederne står på spill.

Spørsmålet sniker seg inn på oss alle. Har kineserne mistet kontrollen? Har de gått fra vettet?

Vårt korte svar er: Nei.

Vi tror tvert imot at det ligger rasjonelle forklaringer bak de viktigste kinesiske handlingene.

Hvis vi tar et skritt tilbake, er det ganske tydelig at Kinas president Xi Jinping har konsolidert makten mye raskere og bredere enn mange hadde trodd var mulig da han tok over roret i 2012.

Xi Jinping har allerede lansert en rekke reformer, og på det politiske plan er en omfattende kampanje mot korrupsjon inntil videre den største manifestasjonen av kontrollen han har over det politiske apparatet.

2015 er et spesielt år
Hvis vi ser på de økonomiske forholdene, er 2015 et svært spesielt år for både Xi Jinping og Kina. 2015 er året da den kinesiske valutaen har en mulighet til å bli en del av det internasjonale pengefondets (IMFs) kurv av globale reservevalutaer. Denne muligheten oppstår bare hvert femte år, og dermed er det først i 2020 at muligheten byr seg neste gang, og innen den tid vil Xi Jinping være på vei ut.

I tillegg til den politiske betydningen av å få anerkjent den kinesiske valutaen på nivå med den amerikanske dollaren og euroen, er det selvsagt også et viktig poeng å få utviklet det globale finansielle systemet og få integrert Kina (verdens største handelsnasjon) i dette.

Dersom vi skrur klokken tilbake til 26. mai i år, tok IMF et svært stort skritt ved offisielt å erklære at den kinesiske valutaen ikke lenger er undervurdert. Dette skjedde etter mange år med beskyldninger – ikke minst fra USA – om at Kina har manipulert valutaen sin og holdt den undervurdert for å skape vekst, blant annet gjennom eksport, og dermed stjele jobber fra spesielt USA. Spesielt har de amerikanske politikerne kjørt en hard linje, og det har flere ganger vært diskusjoner om hvorvidt det amerikanske finansdepartementet offisielt skulle innføre sanksjoner mot Kina som straff for den manipulerte valutaen.

Derfor er IMFs kunngjøring i mai av stor symbolsk betydning, men også delvis nødvendig, ettersom den kinesiske valutaen i løpet av de siste 10 årene har steget med mer enn 50 prosent i verdi målt opp mot landets handelspartnere. Kort sagt – Xi Jinping tok første stikk og var i mai på vei til å få valutaen inkludert i IMFs kurv.

Den kinesiske devalueringen er ikke tilfeldig
Men 4. august led dette ønsket et nederlag, idet IMF offentlig kunngjorde at man gjerne ville at verdien av den kinesiske valutaen i større grad skulle bestemmes av markedet. Vi kan selvsagt bare spekulere, men vi mener at tidspunktet for den kinesiske devalueringen – nøyaktig en uke etter – ikke var tilfeldig.

Om vi ser bort fra at valutaen over to dager falt 5 prosent og skapte massiv usikkerhet på de globale finansmarkedene, var hovedbudskapet fra den kinesiske sentralbanken at heretter skulle markedskreftene få lov til å spille en større rolle i verdsettelsen av den kinesiske valutaen.

Hvis vi spoler fram til i dag, er det interessant at den kinesiske valutaen de siste handelsdagene reelt sett har styrket seg mot dollaren. Her er det enormt viktig å skjele ikke bare til den fundamentale situasjonen i den kinesiske økonomien, men også til de framtidige politiske aspektene.

For det første har Kina fortsatt et betydelig overskudd på handelsbalansen. Og så lenge råvareprisene faller, vil dette overskuddet øke. Når vi legger til utenlandske selskapers direkteinvesteringer i Kina, nyter Kina i dag godt av et underliggende tilsig av valuta som tilsvarer rundt 5 prosent av kinesisk BNP.

Dette er den mest fundamentale årsaken til at valutaen har økt i verdi det siste året, og det er derfor vi mener at den vil fortsette å stige i forhold til Kinas viktigste handelspartnere i de kommende årene.

Myndighetene vil skremme spekulantene
På kort sikt kan slike kapitalbevegelser imidlertid bli overskygget av de mer spekulative bevegelsene. I den forbindelse minner vi om at Kina, spesielt i de siste fem årene, har kjempet en tøff kamp mot spekulanter som har dratt nytte av
kombinasjonen av nullrenter i USA, betydelig høyere renter i Kina og en kinesisk valuta som har steget i forhold til både dollar og de fleste andre valutaer. På overflaten en nesten risikofri gevinst – en såkalt carry-trade.

På pressekonferansen to dager etter at den kinesiske sentralbanken kunngjorde endringen i valutapolitikken, uttalte sentralbanken at endringen delvis skyldtes at man ønsket å bekjempe «unormale kapitalbevegelser og ellers foreta undersøkelser av hva bankene har foretatt seg.»

Vår vurdering er ganske enkelt at ved å introdusere mer usikkerhet og større bevegelser i valutakursen, akter myndighetene å skremme noen av de mer spekulative investorene.

Om vi ser litt framover, er vi helt på linje med at det på kort sikt kan komme et press på den kinesiske valutaen på grunn av disse spekulative bevegelsene. Spesielt nå når vi er så nær ved en renteøkning. Men det endrer ikke på det fundamentale bildet at Kina fortsatt er eksepsjonelt konkurransedyktig, og det kontinuerlige overskuddet opp mot landets handelspartnere betyr at den kinesiske valutaen vil fortsette å stige i verdi når uroen har lagt seg.

Men på helt kort sikt mener vi at det finnes avgjørende politiske motiver for at den kinesiske sentralbanken ikke vil tillate at den kinesiske valutaen svekkes i betydelig grad overfor den amerikanske dollaren. 

Med IMF ved enden av bordet
I november skal den endelige beslutningen tas om hvorvidt Kinas valuta skal inngå i IMFs kurv av globale reservevalutaer. Fram til da vil IMF sitte ved enden av bordet, med kineserne på den ene siden og amerikanerne på den andre. Med den kraftige kortsiktige bevegelsen i den kinesiske valutaen, har det blitt vanskeligere for de amerikanske forhandlerne å argumentere for at den kinesiske valutaen fortsatt er undervurdert.

Kineserne har heller ingen grunn til å gjøre situasjonen vanskeligere enn den allerede er for amerikanerne. Derfor tviler vi sterkt på at kineserne ønsker å gå inn i forhandlingene med en valuta som har falt ytterligere 10 prosent mot amerikanske dollar.

Derfor vurderer vi det slik at den kinesiske valutaen på kort sikt fortsatt vil holde seg forholdsvis stabil overfor dollar. På lang sikt forventer vi at den fortsatt vil øke i verdi overfor landets handelspartnere generelt, og på enda lengre sikt må man vurdere i hvor stor grad de kinesiske myndighetene er villige til å la markedskreftene bestemme.

Men hovedbudskapet vårt er ganske enkelt at bekymringene rundt den kinesiske valutaen er en storm i et vannglass, og at kineserne på ingen måte har gått fra vettet. Valget deres er etter vårt syn både veloverveid og velbegrunnet – selv om vi, som alltid, hadde ønsket oss litt mer åpenhet fra Kina!