Del

Derfor ser eksperten muligheter i europeisk high yield

Europeisk pengepolitikk og bedriftenes grunnleggende helsetilstand gjør europeiske høyrenteobligasjoner interessante, mener Danske Invests sjefanalytiker.

For det første ser selskapene i Europa bedre ut enn de amerikanske for øyeblikket.

«De europeiske selskapene har i en årrekke byttet ut risikoappetitten med en konservativ tilnærming og har brukt de siste par årene på å redusere gjelden og holde tilbake på investeringene. For eksempel har selskapene på denne måten fått en bedre evne til å dekke de løpende rentekostnadene på gjelden de har, mens det motsatte er tilfelle for amerikanske selskaper», forklarer Bo Bejstrup Christensen, sjefanalytiker for Danske Invest, som har fondet Danske Invest Euro High Yield Obligasjon, klasse NOK h med fokus på europeiske høyrenteselskapsobligasjoner.

Lønnspresset har uteblitt
For det andre har forsiktigheten som europeiske bedrifter i en årrekke har hatt ført til færre arbeidsplasser og dermed høy arbeidsledighet, som riktignok er avtagende nå.

«Den høye ledigheten gjør at europeiske selskaper ikke opplever press på inntjeningsmarginene fra lønnskostnader», sier Bo Bejstrup Christensen.

USA befinner seg på sin side i dag på et punkt i den økonomiske syklusen der det er i ferd med å utvikle seg et lønnspress, selv om det riktignok ikke er snakk om en overoppheting enda. Det samme er altså ikke tilfelle i Europa enda, der selskapene mest sannsynlig vil være i stand til å øke marginene sine i enda litt tid framover, forklarer Bo Bejstrup Christensen.

Gode finansieringsbetingelser
For det tredje mener han at de totale finansieringsbetingelsene for europeiske bedrifter av flere grunner er gunstigere enn betingelsene er for selskaper i USA.

«Sentralbanken i USA er langsomt i ferd med å stramme inn pengepolitikken, mens situasjonen i eurosonen er motsatt», sier Bo Bejstrup Christensen.

Den europeiske sentralbanken, ESB, har nettopp lettet pengepolitikken igjen, og sentralbanksjef Mario Draghi kunngjorde i denne forbindelse tydelig at det kan komme ytterligere lettelser hvis det blir nødvendig.

«Vi mener at den underliggende ekspansive pengepolitikken øker etterspørselen etter europeisk high yield», forklarer Bo Bejstrup Christensen.

Også når det gjelder bankene og viljen de har til å låne ut til bedrifter, har de i USA økt tilgangen til kreditt for bedriftene i mange år nå, men denne tendensen er i ferd med å snu, og bankene har igjen begynt å stramme inn kredittrutinene sine noe.

«Det motsatte er tilfelle i eurosonen. Det er bare rundt ett år siden europeiske banker begynte å lette på kredittbetingelsene overfor bedrifter. Det gjør de fortsatt, og med hjelp fra ESB, forventer vi at dette vil fortsette», sier Bo Bejstrup Christensen, og fortsetter:

«Vi mener at vi kommer til å se flere obligasjonsutstedelser i Europa og at vi har et gunstig utgangspunkt for det vil bli mer vanlig for bedrifter å hente kapital gjennom kapitalmarkedet i Europa», sier han.

Politikk og vekst utgjør risiko
Høyrenteselskapsobligasjoner er obligasjoner som er utstedt av selskaper med en kredittrisiko i den høye enden. For bedrifter med såkalt high yield-status, vurderes risikoen som større for at de ikke kan oppfylle betalingsforpliktelsene sine i forhold til bedrifter med investment grade-status.

Ettersom man som investor påtar seg større risiko ved å investere i high yield enn investment grade, blir avkastningen også høyere. Selskaper utsteder generelt sett obligasjoner som et alternativ til å ta opp eksempelvis et banklån for å finansiere kapitalbehovet til f.eks. en ny investering.

Det er flere risikoer forbundet med å investere i europeiske høyrenteobligasjoner. Den første er politisk, forklarer Bo Bejstrup Christensen.

«Selv om økonomien har klart seg svært bra i Europa, er det fortsatt mye politisk risiko i eurosonen. Vi har Storbritannias valg om videre EU-medlemskap i juni, Brexit-valget, og vi har en dysfunksjonell spansk regjering og dermed sannsynligheten for et nyvalg», sier Bo Bejstrup Christensen.

I tillegg vurderer Bo Bejstrup Christensen at flyktningkrisen utgjør en risiko, siden den kan blusse opp igjen når som helst.

«En annen risiko er hvis forventningene til den globale veksten skuffer, spesielt i Kina og vekstmarkedene, men også i USA. Hvis dette skjer, vil det påvirke veksten i eurosonen og dermed skade bedriftenes evne og vilje til å låne penger, ekspandere og skape vekst», forklarer Bo Bejstrup Christensen.
 

Få investeringsnyheter på e-post

Danske Invests nyhetsabonnement er en gratis e-posttjeneste, hvor du får daglig e-post med kurser og avkastning.

Du på- og avmelder deg ved å skrive inn din e-post adresse.

Info

Noget gik galt.

Warning

Noget gik galt.

Error

Noget gik galt.