Derfor dropper ikke Hellas euroen

Siden valget av den nye regjeringen i Hellas i januar, har vi vært vitne til et sirkus av historiske dimensjoner. Den ene fristen etter den andre har blitt brutt, og det ene toppmøtet etter det andre har kollapset uten at det har blitt en løsning på Hellas’ utfordringer.

Nå er Hellas i ferd med å gå tom for penger. Dermed tilspisses situasjonen, og retorikken fra alle involverte parter har blitt skjerpet. Det opplagte spørsmålet er: Forsvinner Hellas ut av eurosamarbeidet?

Vår holdning er et klart «nei» – av tre hovedårsaker.

For det første mener vi at Hellas’ økonomi kollapser dersom de forlater eurosamarbeidet. Den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi sa i forrige uke at ECB nå stiller til rådighet likviditet til det greske banksystemet tilsvarende 65 prosent av gresk BNP. Årsaken er ganske enkelt at greske bankkunder kontinuerlig trekker euroinnskuddene sine ut av greske banker, dels på grunn av frykten for en konvertering til en ny gresk valuta (noe vi vil komme tilbake til), og dels frykten for at tilgangen til innskuddene blir begrenset. Derfor må de greske bankene vende seg mot ECB for å sikre likviditet til den daglige driften. Denne likviditeten har blant annet blitt brukt til å kjøpe greske statssertifikater og statsobligasjoner.

Dersom den greske staten velger å ikke overholde forpliktelsene sine fordi den ikke har noen penger, blir de greske bankene lynraskt insolvente. Dermed kan ikke ECB juridisk stille likviditet til rådighet. Konsekvensen er en total kollaps av det greske banksystemet. Dette betyr grovt sagt at helt normal daglig økonomisk aktivitet – som betaling på supermarkedet, hos bakeren og til elektrikeren og kontantuttak fra minibanker – ikke vil la seg gjøre. Kort sagt – den greske økonomien kollapser. Dette vet greske politikere selvfølgelig godt.

Kan ikke trykke egne sedler
Det andre argumentet er i bunn og grunn små praktiske forhold. La oss for et øyeblikk anta at Hellas løser det første problemet og at de vil innføre en ny valuta. Hva er verdien av denne valutaen? Hvor mye er valutaen verdt når man skal handle i utlandet? Og hvem har tillit til den? Vår beste gjetning er svært få! Sannsynligvis ikke engang de greske borgerne selv. Hva skal den nye valutaen kjøpe?

Tenk på følgende: Hellas importerer mer enn 99 % av landets oljeforbruk. Hellas er ikke selvforsynt med en rekke grunnleggende ting, som f.eks. medisin. Enda flere praktiske utfordringer: Sedlene skal trykkes og myntene preges. Og det i en kvalitet som gjør at forfalskninger ikke blir et stort problem. Dette kan ikke Hellas gjøre; de har simpelthen ikke teknologien eller produksjonsapparatet til det. Det skal også «betales» med den nye valutaen, som har en begrenset kjøpekraft i utlandet.

Totalt sett – dersom grekerne dropper euroen og innfører en ny valuta, kan Hellas for eksempel hverken forsyne seg selv med olje, medisiner eller til og med de myntene og sedlene de håper å kunne introdusere. Resultatet blir rett og slett en total sosial kollaps av den greske staten.
Det tredje hovedargumentet er rent politisk. Ser vi først på innenrikspolitikken, viser de siste meningsmålingene at et stort flertall på 75-80 prosent av befolkningen ønsker å forbli i EU og beholde eurosamarbeidet.

Satt på spissen viser en annen fersk meningsmåling at stilt overfor valget mellom å godta forslagene som EU og Hellas’ långivere kommer med kontra å forlate eurosamarbeidet, svarer rundt 50 prosent at de ville valgt de eksterne forslagene. Bare rundt en fjerdedel ville valgt å forlate samarbeidet. Statsminister Tsipras vil dermed gå imot et betydelig flertall av befolkningen hvis han ikke klarer å finne en løsning og bli værende i samarbeidet.

Med kreditorenes briller
Hvis vi tar på de eksterne brillene, vil vi grovt sett påpeke tre faktorer.

Det første er Hellas’ geografiske plassering. Hvis den greske staten bryter sammen og vi får en sosial kollaps, skjer det i en del av verden og på et tidspunkt der situasjonen allerede er dypt kritisk, gitt forholdene i Nord-Afrika og Midtøsten og de tilhørende flyktningstrømmene – for ikke å glemme ustabiliteten i Øst-Europa.

Vi tviler også sterkt på at ledende europeiske politikere – inkludert Merkel – ønsker å gå over i historien som dem som ikke klarte å finne ut hvordan de skulle holde eurosonen samlet.
Til slutt snakker vi om et land som er blant de fattigste i samarbeidet.

Derfor mener vi at det på begge sider av forhandlingsbordet finnes både innenriks- og utenrikspolitiske årsaker som taler for at det blir en løsning.

Summerer vi opp, mener vi at det på gresk side er absolutte økonomiske, sosiale og statlige nødvendigheter som peker mot en vilje til å inngå et kompromiss. Ser vi på den andre siden av forhandlingsbordet, mener vi at det er høyt prioriterte politiske og sosiale faktorer på spill for å finne en løsning og holde Hellas i eurosamarbeidet.

Hva foregår egentlig?
La oss konstatere med det samme at vi selvsagt ikke sitter med innsidekunnskap – vi er like overrasket over forløpet som mange andre. Men vi mener grovt sett at vi per i dag er vitne til et gresk spill for galleriet. Det greske folket føler at de har blitt tråkket på og krenket. De ønsker seg en leder som i det minste stiller til kamp. Og det gjør Tsipras! Når det uunngåelige kompromisset blir inngått – og det blir det – kan Tsipras i det minste gå tilbake til velgerne sine og si: Det er enten dette eller totalt kaos!

Hva skjer så videre?

Som de siste månedene har vist, klarer begge partene å finne en rekke midlertidige løsninger og smutthull i loven som forlenger prosessen.

Dette gjør det vanskelig å finne ut hva som er den endelige fristen. Men den skjerpede retorikken – spesielt fra gresk side – understreker at vi snart er ved veis ende og at en løsning tvinger seg fram.

Inntil den dagen løsningen blir funnet, vil de europeiske finansmarkedene i stor grad handle på denne usikkerheten. Og selv om det har blitt populært å regne på sannsynligheten for hvorvidt Hellas forlater euroen eller ikke, mener vi fortsatt at risikoen er svært liten.

Aksjemarkedet vil rette seg
Den er imidlertid ikke lik null – dessverre. Historien viser at pressede situasjoner kan føre til feilslåtte avgjørelser. Og Tsipras står overfor en enorm utfordring med deler av det parlamentariske grunnlaget sitt – folkevalgte medlemmer som i det store og hele motsetter seg enhver løsning med Hellas’ kreditorer.

Summa summarum forventer vi mer usikkerhet på kort sikt. Men når løsningen endelig kommer, vil markedene falle til ro igjen. Fram til da vil markedene skifte fokuset over på den nå relativt fornuftige veksten i Europa, som i skrivende stund ligger pent over 2 prosent. Hvis vi får rett i forventningen om at veksten – primært drevet av et sunnere bankvesen – fortsetter på nivået rundt 2 prosent, vil de europeiske finansmarkedene til slutt rette seg, og da vil europeiske aksjer stige igjen i løpet av høsten og inn i 2016.